Svunne tider pajotuns vei
Der over hoye
klipper og fjell
Har merket den med stov og
aske
Fra dengang alders hirder
Vandret
pa disse kanter
Her gandviks
bergtroll trampet frem
I ondt og strrt et
tussefolge
Hvor ferdafolk fant stor en
visdom
Om landets skogsliv og morke
sider
Her pa stien som bukter seg uendelig
frem
Mellom berg hvor de vanskelig
fremdeles
Kan oynes i horisonten
Sa storslatt det ma ha v?rt
Og speide ut
over alt dette
Og a vandre sa alene og
fri
En hostkveld i en kald og lett take
Slik som mange for meg har opplevd
Og
som mange for meg ha verdsatt
Men
minner blir glemt av tidens gang
Og lite er
her som det engang var
Her som ellers har
blader visnet
Men falt ned pa en forfallen
jord
Hvor drommer og liv har dodd ut
Men kanskje bak en stien
Eller
bak en gammel busk
Sitter
fortsatt.....hmm
Og venter?