Hjemskt av lys og morgenvind.
Spinkel og hvitmalt pike.
Som fugl uten
vinger svever hun inn.
Han fant aldri
barneliket
Han kaster og krummer sin
aldrende kropp
i mardrm fra
stjernenetter.
Han fant ikke pikens
sjelslatte kropp.
Han kaster seg , fryser
og svetter.
Han rives fra drmmen av
barneskrik,
han vkner i venterkald
angstjaget kye.
Rett over sengen der svever
hun hvit,
og stirrer ham rett inn i faderlig
ye.
Jaget av fortid, forfulgt av sitt
blod,
beriket med rivende skrekk.
Mne
og nattevind, skoger og sno.
Spor langs en
istrukken bekk.